FORSKNING PÅ ASSISTERT SELVHJELP
Med Assistert Selvhjelp kan man nå ut med virksom hjelp til flere personer med angst og depresjon enn ved tradisjonell samtaleterapi. Det viser en randomisert kontrollert studie (RCT) fra FHI publisert i 2025.
Samlet sett gir studien støtte til Assistert Selvhjelp som en del av behandlingstilbudet ved Rask psykisk helsehjelp. Behandlingsformen er lettere tilgjengelig for brukerne, krever betydelig mindre terapeuttid og gir relativt gode kliniske resultater. Dermed kan dette tilbudet bidra til å nå flere som sliter med angst og depresjon.
1. TILFREDSE BRUKERE
Assistert Selvhjelp brukere opplevde samarbeidet med terapeutene som minst like tilfredsstillende som ved ordinær oppfølging.
Brukere var generelt fornøyde med behandlingsverktøyet.
2. VESENTLIG BEDRING
Behandlingen gav vesentlig bedring i symptomer på angst og depresjon. Seks måneder etter behandlingsstart var tilfriskningsraten over 50 prosent, som er i tråd med internasjonale standarder.
3. NÆR HALVERT BEHANDLINGSTID
Terapeutene brukte omtrent halvparten så mye tid på behandlingen i gruppen som mottok Assistert Selvhjelp sammenlignet med ordinær oppfølging.
Den estimerte forskjellen var 124,5 minutter per klient, som er 1,8 ganger lengre i ordinær oppfølging enn ved Assistert Selvhjelp.
Ifølge Marit Knapstad ved FHI kan tidsbesparelsen bidra til at flere med behov kan få hjelp. Det er nyttig fordi det i mange land, inkludert Norge, er det et stort gap mellom antallet som har depresjon eller angst, og de som får effektiv behandling.
ANNEN FORSKNING
Rask psykisk helsehjelp
Assistert Selvhjelp benyttes i en rekke kommuner, og mange av disse tilbyr modellen «Rask Psykisk Helsehjelp». FHI har gjort en randomisert kontrollert studie, der Assistert Selvhjelp sine verktøy var en del av tilbudet. Studien er gjort i Kristiansand Kommune og Sandnes Kommune, som har brukt Assistert Selvhjelp siden hhv. 2016 og 2017. Det pekes eksplisitt på økende bruk av verktøy fra Assistertselvhjelp.no i forbindelse med datainnsamlingen.
Studien tok for seg utvikling i både angst og depresjons symptomer, samt funksjon og livskvalitet, og viser at av de som fikk behandling i Rask psykisk helsehjelp, kunne nær 60 % prosent regnes som friske 6 måneder etter den første vurderingssamtalen. Det er ikke gjort forskning spesifikt på Assistert Selvhjelp. Dette er likevel i tråd med en grunnleggende tanke om at Assistert Selvhjelp ikke endrer behandlingen, bare «innpakningen».
Digital behandling
Verktøyene som Assistert Selvhjelp tilbyr bygger på kognitiv atferdsterapi (KAT), og retter seg spesielt mot angst, depresjon, og søvnvansker, som internettassistert behandling har vist å ha god effekt på.
Internettassistert behandling basert på KAT har vist seg å være effektiv behandling for angst og depresjon (og andre tilstander) i en rekke studier .
Kilder:
Cuijpers, P., Kleiboer, A., Karyotaki, E., & Riper, H. (2017). Internet and mobile
interventions for depression: Opportunities and challenges. Depression and Anxiety, 34(7), 596-
602.
doi:10.1002/da.22641
Haug, T., Nordgreen, T., Ost, L. G., & Havik, O. E. (2012). Self-help treatment of anxiety
disorders: a meta-analysis and meta-regression of effects and potential moderators. Clinical
Psychology Review, 32(5), 425-445. doi:10.1016/j.cpr.2012.04.002
Olthuis, J. V., Watt, M. C., Bailey, K., Hayden, J. A., & Stewart, S. H. (2016). Therapist-supported
Internet cognitive behavioural therapy for anxiety disorders in adults. Cochrane Database
Syst Rev, 3, Cd011565. doi:10.1002/14651858.CD011565.pub2
Litt oppfølging, stor betydning
Effekten og andelen som fullfører internettassistert behandling ser for øvrig ut til å øke ved et minimum av oppfølging ved gjennomføring .
Effekten og gjennomføringsgraden kan oppnås ikke bare ved oppfølgning av behandlere utdannet i KAT, men også ved et minimum av oppfølging av annet helsepersonell . Dette gjør at man ved relativt lite ressurser kan behandle en stor mengde brukere.
Kilder: Apolinário-Hagen, J. (2019). Internet-Delivered Psychological Treatment Options for Panic
Disorder: A Review on Their Efficacy and Acceptability. Psychiatry Investigation, 16(1), 37-49.
doi:10.30773/pi.2018.06.26
Clark, D. M., Layard, R., Smithies, R., Richards, D. A., Suckling, R., & Wright, B. (2009).
Improving access to psychological therapy: Initial evaluation of two UK demonstration sites.
Behaviour Research and Therapy, 47(11), 910-920. doi:10.1016/j.brat.2009.07.010